Rækker ut av bilen
Bilen sto urørlig, som en rovdyr som venter på sitt bytte, dens tonede vinduer skjulte alle tegn til liv innenfra. Den urovekkende stillheten ble brutt av Davis sin stemme, fylt med autoritet og et snev av usikkerhet, han befalte sjåføren om å legge bilnøklene på taket og vise hendene sine. Denne kommandoen hang i luften, en tydelig påminnelse om den potensielle fare som lå foran ham.
En nesten håndgripelig spenning fylte luften, merket av en utvidet, tung stillhet som syntes å strekke seg endeløst. Deretter, etter det som føltes som en evighet, etterkom sjåføren motvillig, muligens i ferd med å komme til rette med situasjonens håpløshet og gjenkjennelsen av den rene fåfengeligheten av ytterligere motstand. Det ble utvetydig klart gjennom blikket i øynene deres og kroppsspråket at de følte seg fullstendig fanget, fanget i en situasjon uten noen levedyktig utveistrategi.