Ser ikke bra ut
Sophie innså raskt at tingene ikke så lyse ut for henne. Da politiet ankom, fant de henne med gjenstanden i hånden, noe som bare forverret situasjonen hennes. Hun sto der og skalv, mens nysgjerrige blikk fra folk rundt henne hvilte på henne. Hun visste ikke hva hun skulle si til politiet, og alt hun kunne gjøre, var å insistere på sin uskyld. Denne forvirrende og stressende situasjonen etterlot henne følelsesmessig utmattet, desperat etter å forklare sin side av historien, men usikker på hvordan.
Selv om Sophie forsøkte å formidle sin uskyld med hver fiber av sitt vesen, kjente hun på en tung børde av tvil fra politiets side. Fra et ytre perspektiv kunne hun innse at situasjonen ikke så bra ut; en enkel misforståelse hadde potensialet til å vende opp ned på hele hennes liv. Hun ønsket intenst å avdekke sannheten, men følte seg fanget av bevis som tilsynelatende spilte mot henne, noe som etterlot henne i en tilstand av dyp refleksjon over sine neste skritt. Kampen for å bevise sin uskyld og rense sitt navn føltes som en oppoverbakke i møte med de alvorlige anklagene.